Bokanbefaling!!

Det blir minimalt med norsk lesestoff her, men jeg har nå akkurat lest ut ei bok jeg fikk låne.. Og den ville jeg bare anbefale!! Det er ei sann historie om en mann fra USA som heter Bruce Olson - som 19 åring reiste han alene, mot foreldrenes vilje til Sør - Amerika.. Han hadde enveisbillett, 70 dollar, kunne ikke spansk og kjente ingen.. Han ville jobbe som misjonær i jungelen!

Boka forteller om hans møte med Sør - Amerika, indianere og livet som misjonær. Hvordan han først må lære spansk - og deretter lære seg språket til indianerne der han vil jobbe.. Det er en utrolig spennende bok, og det er helt utrolig å se hvordan Gud leder han og hjelper han på veien. Det viser en mektig Gud som er med, og hjelper i riktig øyeblikk!!

Boka heter: "For dette kors skal du dø!" - av Bruce Olson..

Vær gjestfri!!

I kofferten min til Colombia - sendte familien med meg en kalender.. Det var ikke en hvilken som helst kalender - den var hjemmelaget.. det er et album, der alle i familien hjemme har skrevet litt hver. Den går på uker, og hver mandag leser jeg en ny hilsen fra de. Det er kjempekoselig. Og når jeg nå ser tilbake - er det mange uker jeg har vært, og lite er det igjen!! Denne uka står det et vers på ein sang, og det ville e skrive på bloggen også!=)

"SÅ VIL VED KORSET EG STANDA, MED UNDRING EG SER:
EG ER FRI
EG SKAL IKKJE DØY EG SKAL LEVA, MED JESUS TIL EVELEG TID."

Og utfordringa er: Gjør det du kan for å innby til fest!!

En annerledes påskeuke..

Da er påska over for i år - og den ble feiret med mange aktiviteter både i kirka vi jobber i, og i dattermenigheten. Da barnekirken som er tilknyttet Esperanza-prosjektet ble startet, tok Fontibonmenigheten på seg ansvaret for denne kirka i 3-5 år som dattermenighet. Så det vil si at lovsangsteamet fra Fontibon deles hver søndag, noen er i kirka i Fontibon og noen i barnekirka. Og pastorene, Walter og Alexis, i Fontibon er med i arbeidsgruppa for denne menigheten.

Påskeuka begynte i barnekirka med at Alexis Jimenez kom ridende inn på et levende esel. Det tror jeg var litt av en opplevelse for barna. Tross at eselet var ganske sta - og måtte bli lokket opp midtgangen for å ville samarbeide.

Resten av uka var det masse aktiviteter, skjærtorsdag var det herrefrokost i kirka, med ca 15 oppmøtte. På kvelden var det middag i barnekirka med ca 200 oppmøtte - tallerkenen var pommesfrites, pølse, ketsjup laget som et smilefjes. Fredagen begynte med kvinnefrokost, vi var 60 oppmøtte - jeg var der og synes det var en veldig koselig samling med eldre og yngre kvinner fra menigheten. På kvelden var det møte - og temaet var de 7 tinga Jesus sa på korset.

Lørdag morgen var det adrenalindag for ungdommene i kirka. Da møttes vi klokka sju i kirka, trøtte og kalde, og vi var mer eller mindre klare for ein dag fyllt med aktiviteter og konkurranser. Vi satt oss 18 stk i en buss der det er plass til 12 + bilen til pastoren som ble godt fyllt - og fra kirka kjørte vi ca 40 minutter for å komme til en stor park i utkanten av byen. Det var volleyball med vannballonger, sekkeløp, og mange forskjellige konkurranser der vi måtte være bundet sammen to og to i armer eller bein. Vi var en gjeng på 20-30 ungdommer, og vi hadde en fantastisk dag - vi våknet ordentlig og fikk varmen i oss etter bare noen aktiviteter. Og vi avsluttet dagen med sandwich og brus - før vi vendte nesa hjem til Fontibon igjen.

Det har vært en innholdsrik påskeuke - og vi har ikke sittet masse hjemme. Men, det har vært utrolig gøy og spennende å få være med på alt.

Min store lillesøster!!

Jaja Astrid - saa daa har du blitt fjortis!!

Dette ble paa etterskudd, og fra ein internettcafè - for du skjoenner min pc har visst streiket..

Men, saann er det.. Naa var det ikke om min pc e skulle snakke, men om at du har blitt ennaa stoerre..

Jeg haaper du hadde ein flott dag! Tenk, fjortis allerede.. Astrid, du er ei spesiell jente for me. Jeg er kjempegla for aa kunne kalle deg min lillesoester!! (til tross av at du faktisk er stoerre enn meg).. hehe.. Jeg er stolt av aa hoere hva du driver med hjemme paa Vegaarshei - og husk at du er og kommer til aa bli et stort forbilde for mange.. Jeg gleder meg masse til aa komme hjem, kunne sitte med deg i stua aa se film, snakke - og til vi kan ta ein kjoeretur igjen, reise paa kino, bowling og ikkje minst forskjellige ungdomsmoeter og konserter.. Saa skal mi vel faa til ein Start-kamp ein gong tenker e..

Fortsett aa vaere den du er Astrid - for du er fantastisk!! Jeg gleder meg masse til aa komme paa gardermoen til sommeren og treffe deg igjen!! Men, frem til det faar vi holde kontakt paa mail..

Jeg er kjempegla i deg, min store lillesoester!!

Stor klem fra Colombia

Hjemme igjen!!

Ja, da var jeg også hjemme igjen.. Men, jeg er ikke hjemme i Norge da - men hjemme i Bogota.. Jeg har hatt ferie, og vært nesten to uker ved kysten i Colombia, den karibiske kysten.. =)

Men, det var ikke det jeg skulle skrive om nå.. Jeg skulle skrive om at alle kommer hjem.

Jeg har i løpet av året fulgt med på bloggene til vennene mine som har vært ute å jobbet i u-land.. Jeg har fulgt med på bloggen til Helene, Hege, Geir, Lena, Kai, Karen Elise bl.a... Og en etter en har de kommet hjem.. Noen har vært hele oppholdet, noen har vært kortere, noen har vært veldig fornøyd med å komme hjem og andre hadde nok trodd det skulle være annerledes å komme hjem.. I løpet av perioden har det vært mange valg å ta, noen lettere enn andre - de har møtt mange mennesker, fått bety mye, gjort viktige ting. Det har vært gode og vanskelige tider..

Men, nå i løpet av en kort periode er det de fleste har satt sine bein på norsk jord - og det bærer bloggene preg av. overskrifter som sier noe om hjemme.. Jeg må innrømme at det noen ganger får meg til å tenke.. Tenke på mørke vinterkvelder hjemme på Vegårshei - med fyr i ovnen, stearinlys på bordet, familien samlet i stua en fredagskveld med god mat.. Det er lenge siden jeg har opplevd - og jeg må si at det savnes innimellom.. Og kanskje jeg kjenner et ekstra stikk av lengsel etter det når jeg leser og hører om alle som har kommet hjem, truffet familien, truffet venner osv osv.. Jeg har også en kamerat her i Colombia som kom hjem sist uke etter 6 måneder i Uruguay..

På samme tid som man kan lengte, kjente jeg i går også gleden av å komme hjem.. Jeg har vært borte i nesten to uker - og da jeg kom med en tung bag inn døra og ble møtt av min Colombianske familie, må jeg si at jeg også følte meg hjemme.. Ian David smilte nesten fra øre til øre og strakte armene mot meg.. Og da jeg fikk satt bagene på rommet - var det bare å pakke opp det øverste for å finne gavene jeg hadde kjøpt til de.. Ian David fikk shorts og t-skjorte som det stod Cartagena på, Diana og David fikk hver sin "Hard Rock Cafe"-kopp fra Cartagena og hvert sitt smykke.. Det er koselig å komme hjem, det er godt å kunne pakke opp, sette seg i sofaen/senga og kunne slappe helt av igjen..

Nå har jeg vært her i 7 måneder, og jeg kjenner meg hjemme nå. Colombia er mitt hjemland dette året - og jeg liker det. Det er ikke noe jeg har lyst å reise ifra, reise ifra venner og familie.. Men, om tre måneder må jeg det.. Jeg må reise fra alt og alle jeg er glad i her - men det jeg også vet, er at på flyplassen står min norske familie - jeg tror de også vil strekke armene mot meg - slik Ian David gjorde. Og jeg tror at jeg kommer til å kunne slappe enda mer av da..

Jeg er bare veldig glad for at jeg har disse tre månedene igjen.. Det er nå jeg er hjemme her, det er nå jeg slapper godt av her - og jeg kan bare kose meg masse den siste tiden.. Og som misjonær tror jeg man alltid vil være på leting etter hjemme, etter et sted der vi har alle vi kjenner, vi vil alltid føle oss delt. Men, jeg tror aldri vi på nytt kan føle oss så hjemme som et lite barn gjør i fanget på moren sin.. Det eneste jeg vet, er at jeg tror vi kommer til å føle oss helt hjemme når vi kommer til himmelen igjen.

Jeg har hørt en fin historie om en misjonær.. Dette blir fritt fortalt, for jeg vet ikke hvor jeg kan finne denne historien..
Men det var en misjonær som skulle hjem til USA etter 40 år i Afrika, og da han stod på båten og så havnen i det de gikk til land - var der en rød løper, orkester og masse folk - og han lurte på om det var han de skulle ønske velkommen.. Men, alt dette var til den amerikanske presidenten som var på samme båt. Og da misjonæren som en av de siste kom av båten, var det bare søppel igjen, og en mann som gikk å feide opp restene etter festen som hadde vært fordi presidenten kom hjem etter bare et par uker på tur. Og da sa Gud til misjonæren - du vet jo det, du har ikke kommet hjem enda - dette er bare ditt midlertidige hjem - men jeg har lovt deg at jeg skal lage den største festen du kunne tenkt deg når du kommer hjem til det endelige hvilested, hjem til meg..

Og selv om vi kommer hjem, vi har mange steder vi kommer hjem og føler oss hjemme i løpet av livet, tror jeg den største velkomstfesten, og det endelige hjemme er når vi kommer til Gud, vår Far i himmelen. Det er det sanne hvilested, og vårt virkelige hjem. Og en dag kommer det - men frem til det får vi glede oss ved å komme hjem til våre midlertidige hjem.
Og jeg gleder meg til å komme hjem til Norge - men først vil jeg utnytte alt jeg kan av tiden jeg har igjen her.. Og til dere som har kommet hjem - nyt det å være hjemme, å være med familie og venner - det er viktig!!

Ferie!!

I gaar begynte vaar ferie.. Vi har to uker ferie, saa daa har vi valgt aa reise til kysten av Colombia. Colombias kyst her vi er, kalles Karibien.. =)

I gaar kom vi frem til Cartagena, som byen vi er i heter. Da vi landet paa flyplassen vet vi at det faktisk er dobbelt saa dyrt aa ta taxi fra flyplassen som fra gata - saa vi gikk noen kvartaler for aa finne en taxi. Vi var begge ganske slitne aa trette da vi ankom leiligheten (med havutsikt) som vi paa forhaand hadde bestilt, saa vi orket ikke krangle oss til havutsikten som ikke var der..

Da vi hadde skrevet ei lang handleliste - reiste vi paa butikken, handlet inn mat til aa lage diverse maaltider, og reiste tilbake til leiligheten.. I leiligheten fikk vi pakket ut, pyntet med lys og diverse som vi hadde med oss, og saa lagde vi taco.. Det var utrolig digg aa kunne lage mat selv, velge hva vi ville kjoepe - og sette oss, vi to i leiligheten med bordet dekket til taco, levende lys - og ganske saa rent, enstemt bordvers.. =)

Da middagen var fordoeyd, gikk vi paa utsiden paa gata, og kjoepte oss is paa McDonalds - og gikk langs gata og saa paa litt boder mens vi aat opp..

I dag stod vi opp klokka ni, godt uthvilt - og da var det frokost med grovt broed, nutella og leverpostei.. Jeg hadde ogsaa tenkt aa lage limonade, men da vi kom saa langt til sukker, hadde vi ikke hatt det paa handlelisten - saa den fikk staa til neste maaltid..

Etter frokost smurte vi oss med hoey faktor, og reiste ned paa stranda paa baksiden av leiligheten.. Der har vi lagt i noen timer, og opplevd luksus.. Det har seg slik at de leier ut "telt" med stoler, saa vi fant oss en slik plass. Og naar vi gjoer det - foelger han oss hele dagen - han som eier "teltet". Saa dermed kunne vi bestille juice, brus og det vi maatte oenske, og han kom med det.

Saa naa kommer jeg rett fra stranda - og etterpaa skal vi inn til gamlebyen for aa spise og kikke.

Vi har det flott! Vi sier det hele tiden til hverandre hvor heldige vi er!! Colombia er et fantastisk land - men med store forskjeller!!

Haaper dere hjemme har det flott!! Dere faar fryse litt for meg ogsaa - det hender jeg savner litt den kalde vinteren!!

Uro i Latin-Amerika

Jeg er ikke den som har mest peiling på politikk og alt det der, men jeg har i det minste skjønt at situasjonen i Latin-Amerika ikke har vært helt normal i det siste.. jeg tror jeg overlater forklaring og alt det til Gisle - som har skrevet på NmU-siden.. Men, om noen skulle lure - alt er helt bra med oss, og vi merker ingenting, og det skjer ikke noe her i Bogota.. =)

Er du interessert i å vite mer, les på denne linken:
http://www.nmu.no/sider/tekst.asp?side=546&meny=internasjonalt