27 august 2007

Ja, nå nærmer det seg avreise med stormskritt.. Er kun 6 dager igjen til Marte og jeg sitter på flyet mot Colombia og Bogota.. Jeg gleder meg, og er litt spent også! Det er et helt år borte fra alt og alle, men det er et år som kanskje kan bety noe ekstra for noen jeg kan få være med å hjelpe.. Og tross alt, så er egentlig et år ikke så lenge det!! :)

Det blir nok litt rart når jeg om en uke våkner opp i et fremmed hus, hos fremmede folk og så langt borte fra Norge.. Men, det skal bli jilt å kunne bli kjent med en ny familie, å bli kjent med en ny kultur, språk og masse fantastiske mennesker..

Jeg er egentlig bare utrolig glad og takknemlig at jeg får denne sjansen! Det er en stor sjanse, og jeg får oppleve så mye bra. Selvfølgelig vil det ikke være bare solskinnsdager, men det vil det ikke være noen vei. Jeg får mulighet til å erfare både gode dager og vanskelige dager i en annen kultur, og det er noe å ta med seg videre..

I går var det utsendelsesgudstjenester, på Vegårshei og i Skien. Marte og jeg var begge to på begge steder.. Først på formiddagen, kl.11, var det søndagsskolensdag og utsendelsesgudstjeneste på Vegårshei. Etter at gudstjenesten var ferdig, var det kirkekaffe og mot slutten der, var det noen som gav meg noen hilsner nå før e skal reiser.. Tusen takk for alle hilsner, det er godt å ta med seg! :) Og tusen takk til GMUF for gavekortet! Jeg synes det har bare vært en glede å kunne hjelpe til med det jeg har gjort både i gudstjenester og ungdomsarbeid. Det har vært noe som har bevart meg, og som har fått meg til å vokse! Etterpå reiste marte og mora, Øyvind (sjefen vår) og vi hjem til oss for å spise middag.

Da vi var gode og mette, og hadde fått slappa av litt, bar det videre til Skien og enda en utsendelsesgudtjeneste der. Da denne var ferdig fikk vi hilst på venner, familie og andre i menigheten til Marte. Etter dette ble vi invitert på kveldsmat hos Marte og de. Det var veldig koselig! Men da klokka var passert ti, måtte vi reise hjemover igjen (søstrene skulle på skolen i dag..)

Det var en lang og innholdsrik dag, som jeg vil huske lenge!! Veldig godt å vite at det er så mange som støtter oss, og som ber for oss. Det betyr masse for meg!!

Et bønneemne i disse dager er at visumene må bli godkjent og at vi kan reise til avtalt tid og dag! :)

08 august 2007

03 august 2007

Uichhh.. Que pasa?

Campamento, det er grunnen for lite oppdatering nå...

En spansk-norsk famlieleir, der jeg har vært med på gruppeutveksling litt før og litt etter, for å planlegge, forberede og gjennomføre denne leiren. Det har vært utrolig spennende.. to og ei halv uke sammen med 27 andre ungdommer fra 17 - 25 år + ledere og kokke.. Av disse 28 (med meg), har det vært 6 fra Equador, 6 fra Spania, 3 fra Sverige, 6 fra Colombia:) og 7 fra Norge! Utrolig spennende å bo, leve og planlegge sammen med disse folkene fra forskjellige land, med ganske så forskjellige kulturer. Men, det gikk bra, og leiren der det kom noen spansk-norske familier ble vellykket.. :)

Disse ukene har vært fyllt med masse program;

Haik


Haik er noe speidere bruker å reise på . Det er en skautur med ei overnatting ute i lavvo, eller under åpen himmel. For mange var dette en liten utfordring. Ikke helt forberedt på å gå i masse saule i vegårsheis granskau. Vi gikk i noen timer før vi plasserte oss et sted langs vegår. Der sov vi i lavvoer, og på kvelden satt vi rundt bålet og spiste, spilte gitar og sang, hadde leker fra de forskjellige landene..




Kulturkvelder


Siden vi kom fra flere forskjellige kulturer hadde vi en kveld for norden (norge og sverige), en for latin-amerika (equador og colombia) og en for spania. Det var veldig artig. Vi fikk en liten smakebit av de forskjellige landene. Det var både dans, smaksprøver og leker. Jeg og Marte stod for den norske delen på den nordiske kulturkvelden. Vi hadde brukt lang tid på å lage en film om norge. Men det som var mest populært var da Øyvind og Aleksander fikk på seg STORE ullgensere, jeg og Marte hadde på oss bunad og graferdrakt og vi dansa OL-folka.. :)


En dag i dyreparken


Det sier vel sitt.. En dag i en park med alt mulig av dyr og aktiviteter å se og være med på. Jeg tror de koste seg masse, og de fikk til og med se en skikkelig ælj (noe vi ikkje fekk sett på ælj-safarien på den nordiske kulturkvelden..).


Misjonsforbundets sommerstevne i Grimstad
Liv og vekst, Ung og Stagedive, det var disse tre samlingene vi var innom. Da fikk de en følelse av hvordan det var å ikke forstå hva de sa. De fikk en større forståelse for oss norske, som ikke forstod alt på resten av leiren (da alt gikk på spansk).


Seminarer
Vi hadde seminar og gruppeoppgaver om alt fra fattigdomsproblematikk, teater og dans.
Ganske spesiellt å ha gruppeoppgaver om fattigdomsproblematikk sammen med de vi visste ikke hadde mer enn de måtte, og som sikkert har mange venner/familie som ike har det de må en gang..

Vitnesbyrd, andakter og lovsang
Vi hadde samlinger der vi delte vitnesbyrd og hadde lovsang. Hvert land hadde hver sin dele stund, i tillegg hadde vi andakt hver morgen, sang masse lovsanger og ba sammen.
Siete Cince


Første kvelden startet Øyvind en klubb: "siete cince" (sju femten), det var en klubb som vi var ca 13 medlemmer i til sammen. Det gikk ut på at vi skulle bade sju femten hver morgen. Medlemmene i denne klubben var nordmenn, spanjoler og colombianere.. Siste dagen fikk vi en diplom og termokopp av Øyvind. Men, den aller siste dagen måtte vi reise såpass tidlig til Kjevik med colombianere og equadorianere (de andre hadde reist kvelden før), så "siete cince" ble til "seis cince" (seks femten..) Da var vi ikke mange.. Vi var 3 nordmenn og 1 colombianer.. :)

Det har vært noen innholdsrike uker, og jeg er så takknemlig at jeg har fått være med på de. Det har vært fantastiske folk, og jeg har fått meg mange gode venner fra mange forskjellige land. Det var trist å stå på kjevik å si hade, og så se de forsvinne inn i sikkerhetskontrollen. Men, da tenkte jeg også på et ordtak:

"Ikke gråt fordi det er over, smil fordi det skjedde!". Og det er veldig sant. Jeg savner de alle sammen, men noen kommer jeg til å se igjen. Og de jeg ikke kommer til å se igjen nå, vil jeg treffe i himmelen. Og jeg er bare takknemlig for at jeg fikk bli kjent med dem, og for alt jeg har lært..

Det er en leir jeg skulle ønske at flere kunne oppleve, for det er bare heilt konge!! :)

Dios los bendice!
(NB: Hvis du ser på nedtellingen på høyre side her, ser du at i dag (3.aug) er det akkurat ein måned til jeg sitter på flyet mot Colombia.. Ikkje lenge..)

Her er noen få bilder frå leiren: