Rutebilstasjonen...

E har noen gonger i løpet av snart to år i Grimstad sittet på rutebilstasjonen og ventet på bussen. Er ikkje altfor mange e kjenner i Grimstad, utenom Borgenfolk, så noen ganger sitter e der å bare ser ukjente. Det er då e legger merke til mye rart, med alle folka som står og venter på bussen. Det er unge og gamle, syke og spreke, studenter, pensjonister. Alle har forskjellig bakgrunn, men når de står og venter på bussen skal alle det samme. Ein skal enten reise bort, eller hjem. Noen står alene, mens andre e flere sammen.

Ein dag når e satt og venta på bussen kom det ei gammel dame og satte seg ved siden av meg. Først sa ingen av oss noe, men då det hadde kommet noen forbi (tydeligvis venninner av denne dama) begynte hun å prate til meg. Hun var ei utrolig skjønn dame, på godt over nitti. Men, ho var utrulig sprek. Satt der med rullatoren, som ho hadde noen egg ho hadde kjøpt på, og venta på bussen. Ei utrulig sprudlende dame. Ho bodde aleine nå, mannen var død for eindel år siden, men ho hadde ei bikkje, og den betydde visst utrulig mye for ho. Ho kunne prate med den, og den svarte ho. Og hver gang ho skulle til byen å handle, så ho hvor trist den satt i vinduet, og ikkje ville at ho skulle gå. Men, då ho kom tilbake frå byen, var det ei heilt anna bikkje som stod i vinduskarmen. Den sprudlet av glede over at ho var tilbake, og sprang bjeffende frem og tilbake. Ho var sikker på at det var noe av det som fortsatt holdt ho i live.

Nå kjenner ikke jeg denne dama noe mer, men jeg tror for andre også, kan et dyr elle noe å holde på med holde dem i live litt lenger. Det er viktig å ha noe å gjøre, som man vet at må bli gjort, og som ikkje kan gjøres av andre. Man må føle seg nyttig og nødvendig, og det tror jeg ikkje bare er damer på over nitti som trenger. Det gjelder alle.

Neste gang du venter på bussen, kan du se deg litt rundt, og kanskje det er noen du ser trenger et smil, eller du kan slå av en liten prat med noen. Det tror jeg ikke du vil angre på, det mange koselige og gode mennesker i denne verden du ikke har pratet med!

Colombia?!

Etter et par dager med mange tanker oppi hodet mitt, er jeg ikkje blitt noe klokere.. Har sagt i over 3 år nå at e skal begynne rett på økonomistudier i kr.sand etter Borgen, men i går (lørdag) fant e noe nytt på nmu sidene. Et nytt tjenesteprogram, og det førte til at Stina, som egentlig ikkje bruker å være så impulsiv, faktisk har tenkt å søke på dette. Noe som innebærer å bo et år i Colombia, og få lov å jobbe med barne- og ungdomsarbeid, speider, sport, sosialt arbeid o.l. der.

Så, det synes jeg er spennende. Nå vil jeg i alle fall søke, og så får vi se hvordan det går..

Joh. 3.16:

Porque de tal manera amó Dios al mundo,
que ha dadoá su Hijo unigéntio,
para que todo aquel en él cree,
no so pierda, mas tenga vida eternal.