21 mars 2008

Hjemme igjen!!

Ja, da var jeg også hjemme igjen.. Men, jeg er ikke hjemme i Norge da - men hjemme i Bogota.. Jeg har hatt ferie, og vært nesten to uker ved kysten i Colombia, den karibiske kysten.. =)

Men, det var ikke det jeg skulle skrive om nå.. Jeg skulle skrive om at alle kommer hjem.

Jeg har i løpet av året fulgt med på bloggene til vennene mine som har vært ute å jobbet i u-land.. Jeg har fulgt med på bloggen til Helene, Hege, Geir, Lena, Kai, Karen Elise bl.a... Og en etter en har de kommet hjem.. Noen har vært hele oppholdet, noen har vært kortere, noen har vært veldig fornøyd med å komme hjem og andre hadde nok trodd det skulle være annerledes å komme hjem.. I løpet av perioden har det vært mange valg å ta, noen lettere enn andre - de har møtt mange mennesker, fått bety mye, gjort viktige ting. Det har vært gode og vanskelige tider..

Men, nå i løpet av en kort periode er det de fleste har satt sine bein på norsk jord - og det bærer bloggene preg av. overskrifter som sier noe om hjemme.. Jeg må innrømme at det noen ganger får meg til å tenke.. Tenke på mørke vinterkvelder hjemme på Vegårshei - med fyr i ovnen, stearinlys på bordet, familien samlet i stua en fredagskveld med god mat.. Det er lenge siden jeg har opplevd - og jeg må si at det savnes innimellom.. Og kanskje jeg kjenner et ekstra stikk av lengsel etter det når jeg leser og hører om alle som har kommet hjem, truffet familien, truffet venner osv osv.. Jeg har også en kamerat her i Colombia som kom hjem sist uke etter 6 måneder i Uruguay..

På samme tid som man kan lengte, kjente jeg i går også gleden av å komme hjem.. Jeg har vært borte i nesten to uker - og da jeg kom med en tung bag inn døra og ble møtt av min Colombianske familie, må jeg si at jeg også følte meg hjemme.. Ian David smilte nesten fra øre til øre og strakte armene mot meg.. Og da jeg fikk satt bagene på rommet - var det bare å pakke opp det øverste for å finne gavene jeg hadde kjøpt til de.. Ian David fikk shorts og t-skjorte som det stod Cartagena på, Diana og David fikk hver sin "Hard Rock Cafe"-kopp fra Cartagena og hvert sitt smykke.. Det er koselig å komme hjem, det er godt å kunne pakke opp, sette seg i sofaen/senga og kunne slappe helt av igjen..

Nå har jeg vært her i 7 måneder, og jeg kjenner meg hjemme nå. Colombia er mitt hjemland dette året - og jeg liker det. Det er ikke noe jeg har lyst å reise ifra, reise ifra venner og familie.. Men, om tre måneder må jeg det.. Jeg må reise fra alt og alle jeg er glad i her - men det jeg også vet, er at på flyplassen står min norske familie - jeg tror de også vil strekke armene mot meg - slik Ian David gjorde. Og jeg tror at jeg kommer til å kunne slappe enda mer av da..

Jeg er bare veldig glad for at jeg har disse tre månedene igjen.. Det er nå jeg er hjemme her, det er nå jeg slapper godt av her - og jeg kan bare kose meg masse den siste tiden.. Og som misjonær tror jeg man alltid vil være på leting etter hjemme, etter et sted der vi har alle vi kjenner, vi vil alltid føle oss delt. Men, jeg tror aldri vi på nytt kan føle oss så hjemme som et lite barn gjør i fanget på moren sin.. Det eneste jeg vet, er at jeg tror vi kommer til å føle oss helt hjemme når vi kommer til himmelen igjen.

Jeg har hørt en fin historie om en misjonær.. Dette blir fritt fortalt, for jeg vet ikke hvor jeg kan finne denne historien..
Men det var en misjonær som skulle hjem til USA etter 40 år i Afrika, og da han stod på båten og så havnen i det de gikk til land - var der en rød løper, orkester og masse folk - og han lurte på om det var han de skulle ønske velkommen.. Men, alt dette var til den amerikanske presidenten som var på samme båt. Og da misjonæren som en av de siste kom av båten, var det bare søppel igjen, og en mann som gikk å feide opp restene etter festen som hadde vært fordi presidenten kom hjem etter bare et par uker på tur. Og da sa Gud til misjonæren - du vet jo det, du har ikke kommet hjem enda - dette er bare ditt midlertidige hjem - men jeg har lovt deg at jeg skal lage den største festen du kunne tenkt deg når du kommer hjem til det endelige hvilested, hjem til meg..

Og selv om vi kommer hjem, vi har mange steder vi kommer hjem og føler oss hjemme i løpet av livet, tror jeg den største velkomstfesten, og det endelige hjemme er når vi kommer til Gud, vår Far i himmelen. Det er det sanne hvilested, og vårt virkelige hjem. Og en dag kommer det - men frem til det får vi glede oss ved å komme hjem til våre midlertidige hjem.
Og jeg gleder meg til å komme hjem til Norge - men først vil jeg utnytte alt jeg kan av tiden jeg har igjen her.. Og til dere som har kommet hjem - nyt det å være hjemme, å være med familie og venner - det er viktig!!

9 kommentarer:

Renate sa...

Det var fint skrevet Stina! Jeg gleder meg til du kommer hjem igjen!! Men nyt tia der nede!
Veldig stolt a dææ!
Klæm Renate

Anonym sa...

Gjett om vi gleder oss til du kommer hjem til oss! Men n� g�r tida fort, heldigvis..
Kos deg med familien din der nede n� og gi lillegutt en god klem fra oss!
Gla i deg!
Klem fra mamma.

Anonym sa...

hei ja det var godt og høre jeg har nedtelinga på msn vett du men nå er det 82 dager igjen i Colombia så jeg kommer til å bare prøve og finne på noe gøy så tia går veldig fort




GLAD I DÆ hjertlig hilsen fra Kjersti Hauge Valle
kansje lillesøster Kjersti

Anonym sa...

hei ja det var godt og høre jeg har nedtelinga på msn vett du men nå er det 82 dager igjen i Colombia så jeg kommer til å bare prøve og finne på noe gøy så tia går veldig fort




GLAD I DÆ hjertlig hilsen fra Kjersti Hauge Valle
kansje lillesøster Kjersti

Anonym sa...

hei ja det var godt og høre jeg har nedtelinga på msn vett du men nå er det 82 dager igjen i Colombia så jeg kommer til å bare prøve og finne på noe gøy så tia går veldig fort




GLAD I DÆ hjertlig hilsen fra Kjersti Hauge Valle
kansje lillesøster Kjersti

Unknown sa...

Du er så fantastisk flinkt te å skrive Stina! Syns d er utroli gøy å lese på bloggen din! Glede mæ super masse te du komme heim te fedrelandet;)

Gla i dæ!
<3

Karen Elise sa...

Bra sagt=) godt å tenke på..

Anonym sa...

Hei Stina!
Lenge siden nå! Det er så godt å lese at du føler deg hjemme der borte!

Dette innlegget rundt det å komme hjem var veldig fint skrevet. Nå merker jeg at jeg gleder meg enda mer til himmelen! Tenk at vi har En som venter på oss der - med armene strekt ut mot oss:) å, så godt det skal bli!

Anonym sa...

Jeg rakk visst ikke å skrive hele navnet mitt, jeg - jeg kaller meg fortsatt Signe-Lisa, ikke bare Signe..;)