26 desember 2007
22 desember 2007
Himmel på jord!
Ja, nå nærmer det seg jul - det er det alle skriver om på bloggen for tiden.. Folk reiser hjem på juleferie, folk treffer familien i jula, det er masse mat, selskaper osv osv..
Og når jeg snakker med folk sier de ofte nå; "Stakkars deg som skal feire jul der, feire jul uten familien, savner du de ikkje - og savner du ikkje vennene dine? Jaja, jeg skal tenke på deg, stakkars deg.. " Det er ofte slik folk snakker - men da tenker jeg - stakkars dem.. Ikkje det at det er stakkars dem å feire hjemme, med snøen, med familien, med venner med den gode, norske maten.. Selvfølgelig kommer jeg til å savne Norge, familien, vennene osv osv i jula - men allikevel er jeg så heldig å få oppleve noe annet et år, få være med de barna som ingen andre vil være med, få være en del av en Colombiansk familie - feire jul med vertsfamilien, bestemor, bestefar, onkler og tanter og 5 gutter fra 9 mnd til 6 år.. Fullt hus og stormende jubel. :) Jeg gleder meg masse! Tenk å kunne få være med disse barna som virkelig setter pris på et smil, en klem og et klapp på skuldra. De barna som ikke har noen å være med i jula, de som har det bedre med oss enn med familien sin. Jeg kan være familien for dem, og jeg kan gi dem ei uforglemmelig jul!
Og når jeg snakker med folk sier de ofte nå; "Stakkars deg som skal feire jul der, feire jul uten familien, savner du de ikkje - og savner du ikkje vennene dine? Jaja, jeg skal tenke på deg, stakkars deg.. " Det er ofte slik folk snakker - men da tenker jeg - stakkars dem.. Ikkje det at det er stakkars dem å feire hjemme, med snøen, med familien, med venner med den gode, norske maten.. Selvfølgelig kommer jeg til å savne Norge, familien, vennene osv osv i jula - men allikevel er jeg så heldig å få oppleve noe annet et år, få være med de barna som ingen andre vil være med, få være en del av en Colombiansk familie - feire jul med vertsfamilien, bestemor, bestefar, onkler og tanter og 5 gutter fra 9 mnd til 6 år.. Fullt hus og stormende jubel. :) Jeg gleder meg masse! Tenk å kunne få være med disse barna som virkelig setter pris på et smil, en klem og et klapp på skuldra. De barna som ikke har noen å være med i jula, de som har det bedre med oss enn med familien sin. Jeg kan være familien for dem, og jeg kan gi dem ei uforglemmelig jul!
En sang jeg har hørt masse på nå i det siste - er "Himmel på jord" med Maria Arredondo.. Og en setning som har festet seg godt, er fra refrenget når hun synger: "....jeg er ikke alene her jeg bor.." For det er jeg ikkje, jeg er egentlig helt alene her, i Colombia, i en egentlig ukjent familie osv, men jeg har venner, jeg har brødre og søsken i Gud, jeg har nieser og nevøer på gården - og jeg har en hel himmelsk familie her - og så vet jeg i tillegg at jeg har en familie i Norge, som alltid er der for meg, de er alltid i mine tanker, og jeg er i deres tanker..
..
Her kommer teksten på sangen som er min julesang i år:
Jeg snublet omkring i svarteste natten,
da tente du stjernen med lys i fra deg.
Jeg følte med ensom og tung og forlatt,
da du viste du tenkte på meg.
Jeg hutret og frøys da du gav meg din varme,
du så vel at jorda var naken og kald.
Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet,
og viste meg vei til en stall.
..
Himmel på jord, en nåde så stor
jeg er ikke alene her jeg bor.
Himmel på jord, en nåde så stor
jeg er ikke alene her jeg bor.
..
Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne.
Da hørte jeg englene synge om fred:
"Legg våpnene ned, det er jul du må finne en fred inni hjertet et sted."
..
Himmel på jord, en nåde så stor
jeg er ikke alene her jeg bor.
Himmel på jord, en nåde så stor
jeg er ikke alene her jeg bor.
..
Hver gang jeg ser opp mot min himmel,
så vet jeg, at undrenes under er det som har hendt.
Jeg føler meg trygg, for jeg slipper å lete.
Nå vet jeg hvor stjernen ble tent.
..
Himmel på jord, en nåde så stor
jeg er ikke alene her jeg bor.
Himmel på jord, en nåde så stor
jeg er ikke alene her jeg bor.
..
Jeg er ikke alene her jeg bor!!
..
GOD JUL TIL ALLE, UANSETT HVOR OG MED HVEM DU FEIRER JUL!!
MÅ DET BLI EN VELSIGNET JULEHØYTID!!
MÅ DET BLI EN VELSIGNET JULEHØYTID!!
4 dager på rehabiliteringsgården!!!
Ja, nå er det leeeenge siden sist oppdatering.. I mellomtida har det skjedd masse - men det jeg først vil skrive om er den siste uka.. Vi har vært 4 dager på gården - for vi har mindre jobb nå som det er sommerferie - og barna går jo da heller ikke på skolen. Så derfor har vi vært på gården 4 dager, hatt aktiviteter og kost oss med barna..
På tirsdag reiste jeg og Marte opp i buss, barna reiste litt før for å rigge seg til. Da vi kom opp gikk jeg og Marte til hvert vårt hus - der vi bor og er når vi er på gården. Jeg hjalp til i mitt hus med å rydde og vaske - og da mørke begynte å sige på - fant vi ut at det ikkje var strøm - så da var det "boksen går" inni stua, i mørket.. Jeg må inrømme at jeg måtte stå mange ganger.. ikke lett å skille åtte barn (7 av dem er gutter) i mørket slik.. Men da klokka nærmet seg kveldsmat - hjap jeg til på kjøkkenet..
Vi tente stearinlys og satt og bad med barna før vi spiste - vi bad om at lyset måtte komme..
Og da vi hadde spist, og de barna som skulle det, hadde rydda opp - skulle vi be nattbønn. Alle barna takka for dagen, takka for muligheten, og bad om forlatelse for det gale de hadde gjort. Det som festa seg best fra bønnene, var da den minste av barna bad: "Takk Gud for at vi får mat, og at vi får spise oss mette - og at vi slipper å være på gata, se på søpla - og lete i søpla etter mat."
Disse barna har virkelig mange fortider - og det gikk da enda en gang opp for meg hvor utakknemlige vi i Norge er - jeg tar meg selv i det - men vi sutrer når vi ikkje liker maten, vi spiser ikkje opp og vi klager og klager (mange ganger i alle fall..). Mens her takker de for at de slipper å lete i søpla etter mat! Vi i norge er priveligerte!
Og da vi var ferdige med å be, kom lyset tilbake - og vi kunne legge oss. Jeg sover på rom med Lillibeth - hun som jeg har skrevet om før på denne siden. Vi var alene denne kvelden - og vi snakket litt før vi slokket lyset og sa god natt.
Klokka 6 neste morgen ringte vekkerklokka mi - det var Lillibeth som hadde bedt meg sette den på det - for da ville ho stå opp. Jeg vekket henne - og la meg selv til å sove igjen.. =)
Da klokka var halv åtte våknet jeg igjen, det var noen som strøk meg over kinnet. Da jeg så opp, var det Lillibeth som satt på sengekanten min. Hun hadde da vært den eneste i huset som var våken, dusjet og stelt seg, hengt opp gardiner på vårt rom og redd senga si. Litt av ei jente sier jeg bare. Hvem jenter i Norge på 12 år ville finnet på det når de hadde sommerferie?
Tirsdagen hadde vi juleverksted - barna lagde julekort med glitter og stas!! Dette var populært, og jeg tror en av tantene fikk MANGE kort!! =) Noen tegna selv, andre brukte masse glitter og fikk ideer fra Marte og meg. Dette var veldig artig, og vi klarte å holde barna i ro i over 2 timer.. :) Det er ikke lett med de barna der skal jeg si!!
Etter lunsj var det tid for å se film, vi viste "lene hjemme 1" Dette var suksess - barna lo av hjertens lyst, og det så ut som de koste seg. Da denne var over, var det tid for å lage "lapper". Jeg tror vi hadde med oss 10 barn, som skulle hjelpe oss med å blande sammen ingrediensene.. Dette var spennende - og for meg som stod å rørte sammen røra, må jeg si at det stresset meg litt når plutselig 3 barn kommer og knekker egg på en gang - og jeg er itvil om der er 6 eller 8 egg.. Men, det gikk bra - og det ble de beste lappene jeg har lagd.. (har vel bare lagd lapper et par - tre ganger her i Colombia, aldri i Norge) Men dette ble da kveldsmaten denne kvelden - og barna likte det veldig godt! Vi viste også "alene hjemme 2" mens Marte og jeg tok oss av stekinga..
Etter lunsjen var Alexis, Tio, Yanixa, Sandra og Paula (noen fra menigheten) kommet for å stelle i stand "Jesuskveld" med barna. Dette var knall. Vi begynte med leker og lovsanger. Så hadde Yanixa (pastorkona) en andakt der ho prata om da Jesus var i tempelet som 12-åring. :)
Etter dette gjorde vi en symbolsk handling med å gi lyset videre.. Yanixa fikk et tent lys, og deretter skulle ho gi lyset videre, og nestemann videre til alle som stod i sirkelen med hvert sitt lys - mens vi sa: "Ta lyset fra mitt lys!" Dette var flott - og alle sa noe spesiellt til den de gav lyset videre til, oppmuntringer, utfordringer osv osv..
Etter dette var det tid for bønn.. Alle "tantene og onklene" (vi som jobber der, de kaller oss tanter og onkler for at det skal bli mer som en stor familie) skulle be for barna. Dette var en speisell tid, det er utrolig bra å kunne be for barna på den måten - men det er også ganske spesiellt. Barna har mange følelser, og barna gråt og de skrek høyt med klare barnestemmer; "Hvorfor Gud, hvorfor meg?". Det er noe som virkelig rører ved meg. Jeg fikk be for disse barna - og jeg føler et så utrolig stort privelegium som får be for hver enkelt av disse barna. Jeg trenger ikkje sitte på vegårshei å be for barn i Colombia - men jeg kan sitte med et barn i fanget, holde rundt et barn, og klemme et barn - mens jeg ber for de. Barn som har opplevd mer enn vi kan tenke oss - og jeg kan være med disse barna i Colombia - og be for de som enkeltmennesker, noen Gud har lagt på hjertet mitt og som jeg har blitt virkelig glad i.
Og som det er her, går det fort fra alvor til lek. Så når siste sangen var ferdig, og bønnene bedt var det tid for kåring av beste pyjamas. Barna gav navn til pyjamasen sin - og gikk mannekeng. Dette var suksess, og det ble en vinner blant jentene og en blant guttene.
Torsdagen var en mer vanskelig dag - vi skulle ha aktiviteter med barna, og mens vi ventet på at noen skulle gjøre pliktene sine ferdig - gikk vi med de andre ned til skolen - der vi spiller fotball med de.. Men, det ble lite spilling, for de 3 største guttene begynte å sloss, skikkelig.. De slo til, med knyttneve - så det jeg og Marte fikk gjort der - var egentlig bare å skille de fra hverandre og få alle barna opp til gården igjen..
Og da vi kom til gården skulle vi ha aktivitetene vi hadde planlagt - men med det humøret barna hadde den dagen - var det vanskelig å få til noe som helst - så det endte med at vi bare lekte sisten..
På kvelden var det på ny lapper (vi lagde ganske så stor røre dagen før), og etter kveldsen var det film.
I dag (fredag), hadde vi speidergruppe med barna etter frokost - og vi lærte de 5 knuter. Dette var populært - og barna likte det. Men, da vi skulle leke knutemor var det ikke mange barn igjen - for de hadde plikter de måtte gå til - så det endte med at vi bare stod med noen få barn og bad - før vi sa; "Speidere rett" - "Alltid beredt!"
Etter dette var det hyling og skriking fra huset der de vaska klær. Så jeg og Marte ble da vitner til at de drepte en slange - for andre gang på gården siden august.. Elkin, kokken på gården og Juan Manuel - den største gutten (han jobber der), fikk sammen drept slangen og kastet den langt ned skråningen.. Men dette var spennende for barna - de fulgte nøye med, og Marte og jeg like masse!!=)
Etter fire dager på gården - kan man høre masse artig.. Noe av det vi har hørt fra barna i det siste, har vi ledd litt av.. Her kommer noen kommentarer:
JASON:
Marte spiser mye og er lita og tynn,
og Stina spiser lite og er lita og tjukk.
FERNANDO:
Han skulle beskrive øynene våre, og det ble slik;
Marte - de er sort i midten, så er de litt blå, og har røde og orange tagger, og på utsiden er de gule og grønne og en ring med sort før det hvite i øynene.
Stina - de er sorte i midten, så er de blå, med litt hvitt i, og blir mørkere ut mot kanten før det hvite.
PÅ SPEIDEREN:
Marte begynner med å ønske velkommen osv, osv.. Og når Stina skal si noe, flytter alle barna seg en meter frem. Når vi prøver å stoppe dem og få dem til å sitte stille, sier de bare:
"Jammen, vi må sette oss nærmere for å høre Stina"
JUAN MANUEL (14 år):
Han ler ofte av Marte og meg, og når han i går gikk med Marte på kvelden og ho klarer å tråkke i alle sølepytter der er, fniser han godt og utbryter:
"Jeg har så mye latter i meg"
(jeg tror barna har det veldig godt på gården - de får en ny sjanse til å være barn)
ALFONSO OG JASON:
Marte og jeg lagde lapper (norske) på tirsdagen, og neste morgen satt jeg, Alfonso og Jason til sist med frokosten - og så spør de om vi skal steke det denne kvelden også, og før jeg rekker å svare, sier Alfonso: "jeg kan spise 7 lapper!!!", og så tenker Jason seg godt om, før han teller stille for seg selv: "1....2.....3.....4".. og utbryter: "Jeg kan spise 4 1/2!!".. =)
På tirsdag reiste jeg og Marte opp i buss, barna reiste litt før for å rigge seg til. Da vi kom opp gikk jeg og Marte til hvert vårt hus - der vi bor og er når vi er på gården. Jeg hjalp til i mitt hus med å rydde og vaske - og da mørke begynte å sige på - fant vi ut at det ikkje var strøm - så da var det "boksen går" inni stua, i mørket.. Jeg må inrømme at jeg måtte stå mange ganger.. ikke lett å skille åtte barn (7 av dem er gutter) i mørket slik.. Men da klokka nærmet seg kveldsmat - hjap jeg til på kjøkkenet..
Vi tente stearinlys og satt og bad med barna før vi spiste - vi bad om at lyset måtte komme..
Og da vi hadde spist, og de barna som skulle det, hadde rydda opp - skulle vi be nattbønn. Alle barna takka for dagen, takka for muligheten, og bad om forlatelse for det gale de hadde gjort. Det som festa seg best fra bønnene, var da den minste av barna bad: "Takk Gud for at vi får mat, og at vi får spise oss mette - og at vi slipper å være på gata, se på søpla - og lete i søpla etter mat."
Disse barna har virkelig mange fortider - og det gikk da enda en gang opp for meg hvor utakknemlige vi i Norge er - jeg tar meg selv i det - men vi sutrer når vi ikkje liker maten, vi spiser ikkje opp og vi klager og klager (mange ganger i alle fall..). Mens her takker de for at de slipper å lete i søpla etter mat! Vi i norge er priveligerte!
Og da vi var ferdige med å be, kom lyset tilbake - og vi kunne legge oss. Jeg sover på rom med Lillibeth - hun som jeg har skrevet om før på denne siden. Vi var alene denne kvelden - og vi snakket litt før vi slokket lyset og sa god natt.
Klokka 6 neste morgen ringte vekkerklokka mi - det var Lillibeth som hadde bedt meg sette den på det - for da ville ho stå opp. Jeg vekket henne - og la meg selv til å sove igjen.. =)
Da klokka var halv åtte våknet jeg igjen, det var noen som strøk meg over kinnet. Da jeg så opp, var det Lillibeth som satt på sengekanten min. Hun hadde da vært den eneste i huset som var våken, dusjet og stelt seg, hengt opp gardiner på vårt rom og redd senga si. Litt av ei jente sier jeg bare. Hvem jenter i Norge på 12 år ville finnet på det når de hadde sommerferie?
Tirsdagen hadde vi juleverksted - barna lagde julekort med glitter og stas!! Dette var populært, og jeg tror en av tantene fikk MANGE kort!! =) Noen tegna selv, andre brukte masse glitter og fikk ideer fra Marte og meg. Dette var veldig artig, og vi klarte å holde barna i ro i over 2 timer.. :) Det er ikke lett med de barna der skal jeg si!!
Etter lunsj var det tid for å se film, vi viste "lene hjemme 1" Dette var suksess - barna lo av hjertens lyst, og det så ut som de koste seg. Da denne var over, var det tid for å lage "lapper". Jeg tror vi hadde med oss 10 barn, som skulle hjelpe oss med å blande sammen ingrediensene.. Dette var spennende - og for meg som stod å rørte sammen røra, må jeg si at det stresset meg litt når plutselig 3 barn kommer og knekker egg på en gang - og jeg er itvil om der er 6 eller 8 egg.. Men, det gikk bra - og det ble de beste lappene jeg har lagd.. (har vel bare lagd lapper et par - tre ganger her i Colombia, aldri i Norge) Men dette ble da kveldsmaten denne kvelden - og barna likte det veldig godt! Vi viste også "alene hjemme 2" mens Marte og jeg tok oss av stekinga..
Etter lunsjen var Alexis, Tio, Yanixa, Sandra og Paula (noen fra menigheten) kommet for å stelle i stand "Jesuskveld" med barna. Dette var knall. Vi begynte med leker og lovsanger. Så hadde Yanixa (pastorkona) en andakt der ho prata om da Jesus var i tempelet som 12-åring. :)
Etter dette gjorde vi en symbolsk handling med å gi lyset videre.. Yanixa fikk et tent lys, og deretter skulle ho gi lyset videre, og nestemann videre til alle som stod i sirkelen med hvert sitt lys - mens vi sa: "Ta lyset fra mitt lys!" Dette var flott - og alle sa noe spesiellt til den de gav lyset videre til, oppmuntringer, utfordringer osv osv..
Etter dette var det tid for bønn.. Alle "tantene og onklene" (vi som jobber der, de kaller oss tanter og onkler for at det skal bli mer som en stor familie) skulle be for barna. Dette var en speisell tid, det er utrolig bra å kunne be for barna på den måten - men det er også ganske spesiellt. Barna har mange følelser, og barna gråt og de skrek høyt med klare barnestemmer; "Hvorfor Gud, hvorfor meg?". Det er noe som virkelig rører ved meg. Jeg fikk be for disse barna - og jeg føler et så utrolig stort privelegium som får be for hver enkelt av disse barna. Jeg trenger ikkje sitte på vegårshei å be for barn i Colombia - men jeg kan sitte med et barn i fanget, holde rundt et barn, og klemme et barn - mens jeg ber for de. Barn som har opplevd mer enn vi kan tenke oss - og jeg kan være med disse barna i Colombia - og be for de som enkeltmennesker, noen Gud har lagt på hjertet mitt og som jeg har blitt virkelig glad i.
Og som det er her, går det fort fra alvor til lek. Så når siste sangen var ferdig, og bønnene bedt var det tid for kåring av beste pyjamas. Barna gav navn til pyjamasen sin - og gikk mannekeng. Dette var suksess, og det ble en vinner blant jentene og en blant guttene.
Torsdagen var en mer vanskelig dag - vi skulle ha aktiviteter med barna, og mens vi ventet på at noen skulle gjøre pliktene sine ferdig - gikk vi med de andre ned til skolen - der vi spiller fotball med de.. Men, det ble lite spilling, for de 3 største guttene begynte å sloss, skikkelig.. De slo til, med knyttneve - så det jeg og Marte fikk gjort der - var egentlig bare å skille de fra hverandre og få alle barna opp til gården igjen..
Og da vi kom til gården skulle vi ha aktivitetene vi hadde planlagt - men med det humøret barna hadde den dagen - var det vanskelig å få til noe som helst - så det endte med at vi bare lekte sisten..
På kvelden var det på ny lapper (vi lagde ganske så stor røre dagen før), og etter kveldsen var det film.
I dag (fredag), hadde vi speidergruppe med barna etter frokost - og vi lærte de 5 knuter. Dette var populært - og barna likte det. Men, da vi skulle leke knutemor var det ikke mange barn igjen - for de hadde plikter de måtte gå til - så det endte med at vi bare stod med noen få barn og bad - før vi sa; "Speidere rett" - "Alltid beredt!"
Etter dette var det hyling og skriking fra huset der de vaska klær. Så jeg og Marte ble da vitner til at de drepte en slange - for andre gang på gården siden august.. Elkin, kokken på gården og Juan Manuel - den største gutten (han jobber der), fikk sammen drept slangen og kastet den langt ned skråningen.. Men dette var spennende for barna - de fulgte nøye med, og Marte og jeg like masse!!=)
Etter fire dager på gården - kan man høre masse artig.. Noe av det vi har hørt fra barna i det siste, har vi ledd litt av.. Her kommer noen kommentarer:
JASON:
Marte spiser mye og er lita og tynn,
og Stina spiser lite og er lita og tjukk.
FERNANDO:
Han skulle beskrive øynene våre, og det ble slik;
Marte - de er sort i midten, så er de litt blå, og har røde og orange tagger, og på utsiden er de gule og grønne og en ring med sort før det hvite i øynene.
Stina - de er sorte i midten, så er de blå, med litt hvitt i, og blir mørkere ut mot kanten før det hvite.
PÅ SPEIDEREN:
Marte begynner med å ønske velkommen osv, osv.. Og når Stina skal si noe, flytter alle barna seg en meter frem. Når vi prøver å stoppe dem og få dem til å sitte stille, sier de bare:
"Jammen, vi må sette oss nærmere for å høre Stina"
JUAN MANUEL (14 år):
Han ler ofte av Marte og meg, og når han i går gikk med Marte på kvelden og ho klarer å tråkke i alle sølepytter der er, fniser han godt og utbryter:
"Jeg har så mye latter i meg"
(jeg tror barna har det veldig godt på gården - de får en ny sjanse til å være barn)
ALFONSO OG JASON:
Marte og jeg lagde lapper (norske) på tirsdagen, og neste morgen satt jeg, Alfonso og Jason til sist med frokosten - og så spør de om vi skal steke det denne kvelden også, og før jeg rekker å svare, sier Alfonso: "jeg kan spise 7 lapper!!!", og så tenker Jason seg godt om, før han teller stille for seg selv: "1....2.....3.....4".. og utbryter: "Jeg kan spise 4 1/2!!".. =)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
