I min pappas hus..

I dag (30.april) hadde jeg en andakt i Jakobs Hus - og andakten ble nesten en andakt til meg til slutt.. Det foregikk slik: Først ber et av barna, så synger vi noen sanger, og når barna begynner å tulle- er det jeg sier; "Husker dere hvem vi synger til?". Og svaret kommer raskt: "Til Herren" - og så synger de av hjertets lyst!

Og andakten begynner, barna følger mer eller mindre lydig med på det jeg leser:

Johannes 14.1-6:

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere, Og når jeg er gått bort og har gjort istand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien. Tomas sier til han: "Herre, vi vvet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien?"Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg."

Så kommer en historie fra ei bok med barneandakter, fritt oversatt av meg:

ET HJEM FOR CLAUDIA!

Claudia så drømmende på et slott i miniatyr på museet. Hvordan hun ønsket å ha et slikt lite hus for å ommøblere med småmøbler som hun hadde spart på! Men hun visste at de var veldig dyre, og derfor måtte hun nøye seg med kasser i kartong, slik som hun allerede gjorde.

Noen måneder senere var Claudia sin bursdag, men hun turte ikke engang drømme om å få et slik dukkehus. Hun håpet på å få noe hun kunne bruke, som hun hadde fått tidligere år. Når hun åpnet gaven, tok hun opp en genser og et skjørt. Hun viste seg fornøyd, men som hun hadde ønsket er slikt dukkehus for å innrede og dekorere!

- Og nå, lukk øynene dine til jeg sier at du kan åpne dem - beordret faren. Når han sa: Nå kan du åpne øynene, så hun et vakkert dukkehus slik hun ønsket. - Pappa! Pappa! Jeg liker det - sa Claudia med et gledesrop, og la armene om faren sin. Og øynene til faren strålte av glede.

- Jeg jobbet med det hver kveld, sa han, jeg er sikker på at jeg har brukt like lang tid på å lage det som du vil bruke på å møblere og dekorere det. Hele familien studerte alle de fantastiske detaljene ved huset.

- All tiden jeg jobbet med det, forestilte jeg meg det fantastiske huset som Jesus lager til de som har tatt imot han, sa pappaen til Claudia og gav henne enda en klem. - Hvis du tror at dette er vakkert, bare vent å se hva Han gjør istand for oss. Det kommer til å være perfekt.

- Og det beste er at Jesus kommer til å være der - sa mammaen hennes.

Og Claudia satte seg tenkende med et smil om munnen..

Og etter andakten spurte jeg en og en om de kunne beskrive slik de trodde deres rom i himmelen var. Den ene etter den andre beskrev rom med pc, cd-spiller, stor og god seng, + + Og det gikk opp for meg at det mange ganger er som rommet til en vanlig tenåring hjemme i Norge.. Vi har det slik som de drømmer om at det er i himmelen!! Vi har det altfor godt - men, er det det som er lykke..? Så var det ei jente som sa: Det er alle disse tingene på rommet mitt, men det viktigste er at alle de jeg er glad i er der og jeg har det godt!!

Så seinere på kvelden når jeg satt og tenkte på denne dagen, kom jeg på en sang vi sang i spiren... Og den heter; "I min pappas hus". Jeg husker jeg likte den så godt, og så var den litt trist.. Teksten er følgende:

Jeg har en bror i et land med krig,
tårer av frykt ber Gud om trygghet.
Gud har gjort ferdig hans rom i Himlen,
det er fylt med fred.

Det mange rom, i min pappas hus

Ingen tårer fins, i min pappas hus

Der er det fred, og vår pappa sa:

"Alle barn får plass", ja vår pappa sa:

"Alle får bli med"

Det er masse plass i pappas hjerte.

Jeg har en søster som mangler hjem,

hun går barbeint på hard asfalt - ber om ømhet.

Gud har gjort ferdig et rom i Himlen,

fylt med kjærlighet.

Det er mange rom, i min pappas hus

Ingen tårer fins, i min pappas hus

Der er det fred, og vår pappa sa:

"Alle barn får plass", ja vår pappa sa:

"Alle får bli med"

Det er masse plass i pappas hjerte.

Når jeg nå ser på teksten i denne sangen - kan jeg si at jeg kjenner denne broren og denne søsteren.. Jeg kjenner flere av de.. Og det er de som drømmer - det er de som har et håp!!
Det er til å bli rørt av..

Og så sitter det ei jente og holder meg i hånda; mora er på rehabilitering, faren er død, broren er også i Jakobs Hus og så sier hun: "Stina, du er som en mamma for meg!" Og så smiler hun - med store, brune øyne...