Lillibeth

Jeg har fått meg ei venninne, ho er 12 år, og heiter Lillibeth.. =)

To dager i uka jobber vi på rehabiliteringsgården til Jakobs Hus - i La Vega.. Her er det for tiden 26 barn, og disse skal vi leke med, hjelpe med lekser, ha fotballtrening og speider med.. Det er vanskelig å bli godt kjent med alle, vi er forskjellige, barna er forskjellige og alle trenger de omsorg og kjærlighet på hver sin måte..

Ganske så i begynnelsen bestemte jeg meg for å først prøve å få god kontakt med jentene.. De er 6 stk, og ganske overmannet av gutter.. Jenter i seg selv er ganske ofte mer stille, forsiktige og sjenerte enn gutter - og jeg tenkte også derfor at jeg ville bruke litt ekstra tid til å høre på jentene osv.. Dette førte til at jentene ble fort trygge på oss, og i løpet av de siste gangene - er det ei jente som har utpekt seg veldig for min del. Ho heiter Lillibeth og er 12 år..

Jeg vet ikke om hennes historie - eller hva som gjorde at ho ble sendt på rehabiliteringen. Men det jeg vet er at hun ikke har hatt en like trygg/god oppvekst som meg og som de aller, aller fleste nordmenn!!

Hver gang vi nå kommer til gården - kommer hun raskt bort til meg, henger seg om halsen på meg, tar tak rundt livet mitt - eller bare forsiktig stikker hånda si nedi min.. Og helt til vi reiser neste dag - har jeg ho alltid helt i nærheten, på ryggen eller at ho leier meg.. Det er godt å merke at jeg kan bety noe for enkeltmennesker.. Vi kan ikke bli like godt kjent med alle barna - vi kan ikke bety like masse for alle - men noe for enkelte..

Og sist vi var på gården, var det veldig koselig.. På kvelden når barna hadde tatt på seg nattklær, pussa tenner, dusja og skulle legge seg - satt jeg hos Lillibeth og Marte hos ei jente ho har fått like god kontakt med.. Jeg satt å strøyk gjennom håret hennes, mens vi prata om norge og colombia og ting som ho synes var spennende.. Vi satt der lenge - og jeg så bare de mørkebrune øyenene som fulgte spent med når jeg fortalte. Hun lå med bamsen i armekroken, bamsen hun hadde fått av mammaen sin.. Vi pratet også litt om familie - mest om min..

Og så tok jeg teppet - slik mamma alltid gjorde med dyna på meg når jeg var lita og det var vinter og kaldt.. Jeg pakket den godt rundt henne - mens jeg fortalte at slik gjorde min mamma med meg da jeg var lita og det var kaldt.. Hun bare smilte bredt, og sa at jeg skulle gjøre det en gang til, og en gang til.. Jeg husker selv følelsen fra da jeg var lita. I det at mamma gjorde det, var ikke bare at jeg ble varmere, men jeg merket mammas kjærlighet - som også varmet, en omsorg - som varmet og ikke minst litt oppmerksomhet som ble vist fullt og helt til meg..

Og etterpå ville hun at jeg skulle be på norsk - og da jeg var ferdig fortsatte hun på spansk.. Dette var ein fin kveld - som vil være et godt minne for meg fra denne tiden..

I april er Lillibeth ferdig i prosjektet - og da kommer hun til å flytte bort herfra.. Dere som ber må gjerne be for henne. Om hennes fremtid - takke for at hun kunne komme inn i prosjektet og be om at jeg må kunne vise henne noe av den kjærligheten og omsorgen hun trenger - og at jeg kan vise meg som et bra forbilde og en rollemodell..

(Her blåser hun såpebobler fra munnen når hun egentlig skal vaske opp)