Klamrer

du ser alt jeg ikke er, men vil være
du ser alt det som jeg gjør, men ikke vil
kjære gud, jeg ser det mer og mer
jeg strekker bare ikke til

jeg klamrer meg til nåden
og jeg søker dine øyne
takk, jesus for din kjærlighet
for at du møter mine

jeg vil så gjerne gjøre alt helt rett
for å vise at jeg elsker deg
kjære gud, jeg ser det mer og mer
min stige rekker ikke opp

Rutebilstasjonen...

E har noen gonger i løpet av snart to år i Grimstad sittet på rutebilstasjonen og ventet på bussen. Er ikkje altfor mange e kjenner i Grimstad, utenom Borgenfolk, så noen ganger sitter e der å bare ser ukjente. Det er då e legger merke til mye rart, med alle folka som står og venter på bussen. Det er unge og gamle, syke og spreke, studenter, pensjonister. Alle har forskjellig bakgrunn, men når de står og venter på bussen skal alle det samme. Ein skal enten reise bort, eller hjem. Noen står alene, mens andre e flere sammen.

Ein dag når e satt og venta på bussen kom det ei gammel dame og satte seg ved siden av meg. Først sa ingen av oss noe, men då det hadde kommet noen forbi (tydeligvis venninner av denne dama) begynte hun å prate til meg. Hun var ei utrolig skjønn dame, på godt over nitti. Men, ho var utrulig sprek. Satt der med rullatoren, som ho hadde noen egg ho hadde kjøpt på, og venta på bussen. Ei utrulig sprudlende dame. Ho bodde aleine nå, mannen var død for eindel år siden, men ho hadde ei bikkje, og den betydde visst utrulig mye for ho. Ho kunne prate med den, og den svarte ho. Og hver gang ho skulle til byen å handle, så ho hvor trist den satt i vinduet, og ikkje ville at ho skulle gå. Men, då ho kom tilbake frå byen, var det ei heilt anna bikkje som stod i vinduskarmen. Den sprudlet av glede over at ho var tilbake, og sprang bjeffende frem og tilbake. Ho var sikker på at det var noe av det som fortsatt holdt ho i live.

Nå kjenner ikke jeg denne dama noe mer, men jeg tror for andre også, kan et dyr elle noe å holde på med holde dem i live litt lenger. Det er viktig å ha noe å gjøre, som man vet at må bli gjort, og som ikkje kan gjøres av andre. Man må føle seg nyttig og nødvendig, og det tror jeg ikkje bare er damer på over nitti som trenger. Det gjelder alle.

Neste gang du venter på bussen, kan du se deg litt rundt, og kanskje det er noen du ser trenger et smil, eller du kan slå av en liten prat med noen. Det tror jeg ikke du vil angre på, det mange koselige og gode mennesker i denne verden du ikke har pratet med!

Colombia?!

Etter et par dager med mange tanker oppi hodet mitt, er jeg ikkje blitt noe klokere.. Har sagt i over 3 år nå at e skal begynne rett på økonomistudier i kr.sand etter Borgen, men i går (lørdag) fant e noe nytt på nmu sidene. Et nytt tjenesteprogram, og det førte til at Stina, som egentlig ikkje bruker å være så impulsiv, faktisk har tenkt å søke på dette. Noe som innebærer å bo et år i Colombia, og få lov å jobbe med barne- og ungdomsarbeid, speider, sport, sosialt arbeid o.l. der.

Så, det synes jeg er spennende. Nå vil jeg i alle fall søke, og så får vi se hvordan det går..

Joh. 3.16:

Porque de tal manera amó Dios al mundo,
que ha dadoá su Hijo unigéntio,
para que todo aquel en él cree,
no so pierda, mas tenga vida eternal.

The Christmas shoes

The Christmas Shoes It was almost Christmas time, there I stood in another line Tryin' to buy that last gift or two, not really in the Christmas mood Standing right in front of me was a little boy waiting anxiously Pacing 'round like little boys do And in his hands he held a pair of shoes His clothes were worn and old, he was dirty from head to toe And when it came his time to pay I couldn't believe what I heard him say Sir, I want to buy these shoes for my Mama, please It's Christmas Eve and these shoes are just her size Could you hurry, sir, Daddy says there's not much time You see she's been sick for quite a while And I know these shoes would make her smile And I want her to look beautiful if Mama meets Jesus tonight He counted pennies for what seemed like years Then the cashier said, "Son, there's not enough here" He searched his pockets frantically Then he turned and he looked at me He said Mama made Christmas good at our house Though most years she just did without Tell me Sir, what am I going to do, Somehow I've got to buy her these Christmas shoes So I laid the money down, I just had to help him out I'll never forget the look on his face when he said Mama's gonna look so great Sir, I want to buy these shoes for my Mama, please It's Christmas Eve and these shoes are just her size Could you hurry, sir, Daddy says there's not much time You see she's been sick for quite a while And I know these shoes would make her smile And I want her to look beautiful if Mama meets Jesus tonight I knew I'd caught a glimpse of heaven's love As he thanked me and ran out I knew that God had sent that little boy To remind me just what Christmas is all about

Tentamen, tentamen, tentamen...

Så var det tid for øving til siste tentamen.. De siste vekene har bare sust bort til tentamener. Er ikkje lett når 6 tentamener skal unnagjøres på 7 dager, det vil si, masse å gjøre!!

Det har vært alt fra nyrealisme, russiske revolusjoner, islam og kristendom til likviditetsgrad og beskjeftigelsesgrad og diofantiske likninger som skal løses. Det har gått både bra og dårlig, og e havner vel på et middels resultat til sammen.

Men, nå er det som sagt bare ein igjen, og konsentrasjonen for å øve på den er ikkje heilt på topp!! Er regnskap 2 i mårra, andre regnskapstentamen på ei veke..

Men, nå får e vel ta kvelden, hvis e skal ha ein liten sjans til å gjøre det brukbart i mårra.. Og så er det juleferie etterpå!! Det blir digg!

God jul til alle sammen!!

Nå har e au lagd ein liten quiz, og den kan du prøve deg på ved å gå inn på: http://www.quizyourfriends.com/quizpage.php?quizname=061209081759-218422

Lykke til!

I dag hjelper Herren

I dag las jeg fra en andaktsbok jeg fikk av henne som bodde på mitt rom i påska. Og denne dagen var det godt å lese akkurat det jeg las, og dermed ville jeg gjerne at akkurat du også skulle få lese det.

TIL DEG SOM ER TRETT
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.
Matt. 11.28

Dette er en enestående innbydelse. Den gjelder alle slags mennesker til alle tider. Og du kan komme til ham med alt, uansett hva det er. Det er vel synden og bekymringene som plager deg. Det pleier å være det.

Det er mange trette Guds barn. Kanskje du er et av dem? Hele kristenlivet blir mas og slit og uro. Du er så trett av deg selv. Trett av at du er så selvopptatt, trett av dine fall.

Hovedgrunnen til ditt strev er at det er en brist i synet på nåden. Hvilen kommer når du får tro det uforskyldte!

Du ligner duen Noa slapp ut av arken. Den fant ikke noe hvilested for sin fot før den kom tilbake til Noa i arken. Slik finner heller ikke du hvile før du kommer til Jesus. Og han sa: ”Det er fullbrakt!”

Så er det bekymringene. Hør: Du skal si til Jesus hva som bekymrer deg. Og når du har sagt det du har å si, så må du la han få si deg noe! Og han sier: ”Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!” (Fil.4.6). På denne måten lesser du av. På den måten gir han deg hvile.

Skjønne hvileplass ved Jesu hjerte,
Sikker tilfluktsted for såret sjel.
O, der glemmer jeg all sorg og smerte,
For hos Jesus, der er alt så vel.

- Birgit Svindland -