Jeg grugleder meg...

Ja, i dag er det 24.april, og det vil si ei veke til 1.mai.. 1.mai er arbeidernes fridag, og det er vel det de fleste kjenner den for. Men for meg er den litt meir spesiell enn det akkurat i år.. E skal nemlig på Colombia-intervju. Og det blir utrolig spennende.. E både gruer og gleder me.. E gleder me forde at det er et steg videre mot Colombia, og e har ein mulighet til å bli valgt ut. Hvem hadde vel ikkje gleda sæ til det? Men, så er e litt nervøs å sånn då.. Det er noen som skal følge med på me ein heil dag, og så skal de intervjue me, og vurdere hvordan jeg er.. Det er ikkje så skummelt, men veldig spennende.. Og e trur med all den forbønn e har fått, og med Gud på mitt lag, blir det slik det skal. Ikkje nødvendigvis slik e tenker at e har lyst til, men slik Gud ser at det er best for meg, menneskene i Colombia og alle mine venner.. Han e me, og han e KONGE!! =)

Colombia er for meg et veldig spennende land, med utrolige mennesker.. Alle er ikke like, men det er så mange fantastiske mennesker, som har havnet litt skeivt, og som trenger vår hjelp.. Jeg vil så gjerne få være med å hjelpe noen der.. Det er noe som virkelig har fått en plass i hjertet mitt, og om det ikkje er min tur nå håper e på at det kan bli min tur ein anna gong.. Men, det viktigste tror jeg er at det blir etter Guds vilje.. Gud har ein plan, og e føler at i min plan ligger Colombia som en post en gang, men når, det vet jeg ikke. Jeg har siden jeg var lita hatt et spesiellt hjerte for Colombia. Jeg har fått høre masse derfra gjennom menigheten, for det har vært et av landene menigheten har hatt utsendinger til..

Så nå er det bare å forberede seg godt, be masse og bare hvile i Guds nærhet.. Setter utrolig stor pris på forbønn. Har merket at det har hjulpet meg hit jeg er nå, og det har gitt meg en fred som jeg aldri har merket før.. Og så ser jeg det at jeg er absolutt avhenging av Gud for at dette skal gå bra, og det tror e at det gjør!! =)